White Nights - Astrid Johannessen
Utstillingens tittel «White Nights" er tematisk knyttet til Dostojevskys univers,der den "tredje vei", følelsene, troen og den usynlige virkelighet,er rangert høyere enn den praktiske.
Denne forskjell å oppleve virkeligheten på har preget forskjelligheten mellom den østlige og vestlige filosofi og for øvrig forholdet mellom Russland og Europa . Mellom det å se perspektivet kun utifra seg selv eller være i ett med hverandre for Gud ,eller et ideal som kommunismen i det tidligere Sovjet. Det er møtet med disse menneskene, og denne forskjellen, som har inspirert Astrid Johannessen i sitt arbeide under opphold i det tidligere Sovjet og til denne utstillingen.
I utstillingen vises fotografi ,video, ,og maleri fra Russland, Georgia,Aserbajdsjan og Israel . Fotografiene er analoge Fargefotografier ,C-prints med portretter ,landskap og interiører fra det tidligere Soviet-unionen :
Russland ,Georgia og Aserbajsjan . I Videoarbeidet « Jerusalem ,a portrait without a frame “,har Astrid Johannessen portrettert de Russisk ortodokse kristne under påske-feiringen I Jerusalem gjennom faste ,våkenetter i kirken med bønn ,frem mot ild -mirakelet som skjer på oppstandelsesdagen i « Den hellige gravs kirke» . Ild-mirakelet ble første beskrevet 73år etter Kristus.
Autumn Leaves . (12min ) Chiatura er en gammel gruveby i Georgia hvor det utvinnes aluminium .
Gruvene og konstruksjonene med sine taubaner og «Dødskister «,som frakter arbeiderne og alle som bor der mellom dalsidene har ikke vært vedlikeholdt siden den gang .
Her arbeider mennesker under svært vanskelige forhold i bygg der det regner gjennom taket ,der ovnen ikke virker mens det er 40- grader ute . Med svært lav lønn.Ca kr300,- i mnd.
De som sitter på toppen tjener billioner i forbindelse med eksporten av aluminium .
Filmen er et visuelt,malerisk portrett av et sted ,et landskap,og om familiene som i generasjoner har levd med det samme slitet og kampen for å brødfø og ta vare på familien.
Det fokuseres på barna ,hvordan de lever og finner sin vei ,kjemper seg frem ,et eksempel portrettert av piken som tar pianotimer . I videoarbeidet portretteres også Tamara, en 94-år gammel kvinne.
Som forteller bruddstykker av sin livshistorie slik hun husker det . Hun beskriver et liv med det samme slitet,der ingenting har forandret seg i Chiatura siden den gang .
Barna representerer håpet og det irrasjonelle ved drømmen som vi alle har hatt inne i oss,som vi må hente frem når livet er vanskelig . Kanskje nettop derfor er det at de som lider og har lidd kan nærme seg hverandre
De har tynnere vegger rundt seg. Jeget står ikke i veien. Den som selv har lidd vil lettere kunne leve seg inn i andres lidelse . Alexander Kielland,som kjempet for de fattiges rettigheter sa : En rik kan aldri intuitivt forstå en fattig persons behov, mens en fattig vil alltid forstå hva den rike trenger . Slik er loven også i dag. De rike klarer seg ikke uten de fattige.
Denne forskjell å oppleve virkeligheten på har preget forskjelligheten mellom den østlige og vestlige filosofi og for øvrig forholdet mellom Russland og Europa . Mellom det å se perspektivet kun utifra seg selv eller være i ett med hverandre for Gud ,eller et ideal som kommunismen i det tidligere Sovjet. Det er møtet med disse menneskene, og denne forskjellen, som har inspirert Astrid Johannessen i sitt arbeide under opphold i det tidligere Sovjet og til denne utstillingen.
I utstillingen vises fotografi ,video, ,og maleri fra Russland, Georgia,Aserbajdsjan og Israel . Fotografiene er analoge Fargefotografier ,C-prints med portretter ,landskap og interiører fra det tidligere Soviet-unionen :
Russland ,Georgia og Aserbajsjan . I Videoarbeidet « Jerusalem ,a portrait without a frame “,har Astrid Johannessen portrettert de Russisk ortodokse kristne under påske-feiringen I Jerusalem gjennom faste ,våkenetter i kirken med bønn ,frem mot ild -mirakelet som skjer på oppstandelsesdagen i « Den hellige gravs kirke» . Ild-mirakelet ble første beskrevet 73år etter Kristus.
Autumn Leaves . (12min ) Chiatura er en gammel gruveby i Georgia hvor det utvinnes aluminium .
Gruvene og konstruksjonene med sine taubaner og «Dødskister «,som frakter arbeiderne og alle som bor der mellom dalsidene har ikke vært vedlikeholdt siden den gang .
Her arbeider mennesker under svært vanskelige forhold i bygg der det regner gjennom taket ,der ovnen ikke virker mens det er 40- grader ute . Med svært lav lønn.Ca kr300,- i mnd.
De som sitter på toppen tjener billioner i forbindelse med eksporten av aluminium .
Filmen er et visuelt,malerisk portrett av et sted ,et landskap,og om familiene som i generasjoner har levd med det samme slitet og kampen for å brødfø og ta vare på familien.
Det fokuseres på barna ,hvordan de lever og finner sin vei ,kjemper seg frem ,et eksempel portrettert av piken som tar pianotimer . I videoarbeidet portretteres også Tamara, en 94-år gammel kvinne.
Som forteller bruddstykker av sin livshistorie slik hun husker det . Hun beskriver et liv med det samme slitet,der ingenting har forandret seg i Chiatura siden den gang .
Barna representerer håpet og det irrasjonelle ved drømmen som vi alle har hatt inne i oss,som vi må hente frem når livet er vanskelig . Kanskje nettop derfor er det at de som lider og har lidd kan nærme seg hverandre
De har tynnere vegger rundt seg. Jeget står ikke i veien. Den som selv har lidd vil lettere kunne leve seg inn i andres lidelse . Alexander Kielland,som kjempet for de fattiges rettigheter sa : En rik kan aldri intuitivt forstå en fattig persons behov, mens en fattig vil alltid forstå hva den rike trenger . Slik er loven også i dag. De rike klarer seg ikke uten de fattige.